Kultur-kameratene blir tatt imot på tunet i Hagan av olderbarnet til Christian Skredsvig som jobber som formidler i kunstnerhjemmet. (Foto: Bjørn Ellefsen)
Som kjent arrangerer Kultur-kameratene i Kragerø Munch- og Kittelsenvandringer som er åpne for alle. Men det er også tradisjon med en årlig medlemstur en helg på høsten til kulturdestinasjoner utenbys. Ved at årets høsttur ble lagt til Sigdal, hvor Theodor Kittelsen slo seg ned og bodde fra 1896 til 1909, ble temaet samtidig Kragerørelevant. Og på kjøpet fikk vi Christian Skredsvig. De to kunstnerne var venner, og det var Skredsvig som først slo seg ned der og fikk Kittelsen til å følge etter. Begge kunstnerhjemmene er i dag åpne museer.
Lørdagen var viet Kittelsen. Før han og familien flyttet inn i det nybygde hjemmet Lauvlia i 1898, hadde de i 2 år leid seg inn på Sole Lensmannsgård lenger oppe i dalen. Men Lauvlia ligger lengst ned og ble første stopp for oss. Huset ble bygget, ikke bare som et kunstnerhjem, men også som skole. For å gi de 9 barna undervisning, har huset eget klasserom med alt som hører med, og fru Inga hadde god utdannelse og tok ansvar for lærergjerningen. Med både atelier og klasserom, kunne hele familien leve dagliglivet innenfor husets vegger. Etter omvisning og lunsj, var det satt av romslig tid til å vandre rundt på tomten. Vi skjønner godt hvorfor fjelltoppen Andersnatten er en gjenganger i Kittelsens motivkrets.
Etter en kort kjøretur oppover dalen, kom vi til Sole Lensmannsgård. Her sto stabburet i fokus. Det hadde fungert som fengsel før Kittelsens tid. Herfra hentet Kittelsen motivet til bildet Pesta, som forestiller et underjordisk vesen som kommer opp trappa. Det ble fotografert et par nye versjoner med gjenkjennbare spøkelser.
Den hjemmekoselige Borgerstua i Sigdal sentrum ligger en kort kjøretur fra Sole. Her ble det servert en kortreist viltmiddag, og herfra hadde vi neste morgen et godt utgangspunkt til Skredsvigs kunstnerhjem Hagan, rett oppi lia. Skredsvig gjorde flere reiser til Paris, og det sies at første etappe hjemmefra var akende ned lia på kofferten. Hagan er også et kunstnerhjem med atelier som nå er museum. I den nye galleribygningen er det veggplass til store, monumentale malerier. Her blir det satt opp skiftende utstillinger med innlånte verker. At man dessuten finner en Parisinspirert kafé langt oppi lia i Sigdal, understreker Skredsvigs kontinentale tilknytning.
Vi var én uke for sent ute til å få med oss Blåfargeverkets sommerutstilling. I stedet tok vi veien over åsen til den gedigne Villa Fridheim i Krødsherad som ble bygget 1892 som representasjonsresidens for en rik trelasthandler fra Drammen. I dag er villaen eventyrmuseum, og slik sett et naturlig innslag etter å ha besøkt Kittelsen dagen før.
Til tross for et omfattende program, var det satt av romslig tid på hvert sted vi besøkte. Det ga rom både til innlevelse i kunstnernes dagligliv, og til å gjenkjenne landskapet kunstverkene beskriver.
Frode Stangebye, Kultur-kamerat
